www.vestvarden.com

OM KAREN

Så lenge alle kan huske har jeg vært levende opptatt av dyr og spesielt hunder. I barneårene hadde vi både  både katt og kaniner, og  fra jeg var en liten jente løp jeg rundt i nabolaget og gikk på tur med lånte hunder. Til slutt ble presset så stort på foreldrene mine at de gikk med på at jeg skulle få min egen hund.   Jeg ønsket meg en schäferhund men det kom ikke på tale, og i 1966 fikk jeg en liten mellompuddel, som ble kalt Tiki.       Tiki var en fantastisk hund og hun fulgte meg i alle ungdomsårene, og det var stor sorg da jeg mistet henne, da var hun nesten 15 år gammel. Jeg var ganske aktiv med puddelen min, deltok mest i  lydighets konkurranser, men drev også med utstilling og litt oppdrett og jeg tok imot pudler til klipp og stell.       Min andre hobby i ungdomsårene var hest. Var på rideskole i England og gikk flere kurs. Etterhvert ble jeg interessert i trevhester og hadde flere hester i trening etter skoletid og i ferier. Hestehobbyen holdt jeg på med helt til jeg fikk egne barn, da ble det vel mye med småbarn, jobb, hest og hund. Volo Maria på Bjerke trravbane.   Ønsket om en brukshund var alltid tilstede, og etter at jeg ble gift og fikk småbarn, fikk jeg en dobermann i  1977. Det var en omplasseringshund som het Sporty`s Bonnie. Det er ikke alltid lett å overtaomplasserings hund som er både vilter og uoppdragen, men etter at oppdragelsen var på plass, hadde jeg og familien min stor glede av henne, og hun ble over 12 år gammel. Vi hadde samtidig to pudler som het Jeanette og Sirin, som var datter og barnebarn av Tiki.   Bonnie, klubbmester en gang på 70 tallet. Bonnie og Ronny, vinter 1978. Tiki og Jeanette Min siste puddel, Sirin Min  første schäferhund fikk jeg i 1985. Hun het Raya og var en såkalt "vanskelig " schäfer som egentlig skulle avlives grunnet "adferdsproblemer". Hun hadde en meget sterk vilje, likte å farte på egenhånd,  hadde lett for å bevokte og kunne vise aggresjon mot andre mennesker og dyr. Etter mye arbeid,  konsekvent og kjærlig behandling viste det seg at Raya var en kjempegod og arbeidsvillig hund, og jeg var frelst for schäferhundrasen. Sammen med Helge opprettet vi kennel Vestvarden i 1989, og vi har hatt masse flotte schäferhunder som har betydd mye for oss siden den gang.   Vi har også hatt katter i en del år, både vanlig huskatt og rasekatt. Rasekatten var en Hellig Birma, som het Washdale Queen of Cumbria som ble kalt Queeni til daglig. Hun hadde tre kull og Queeni og avkommene gjorde det bra på utstillinger. Interessen for å delta på katteutstillinger var nok ikke det helt store, selv om vi hadde flotte utstillingsresultater.   Etter at vi mistet vår katt Queeni 13 år gammel bestemte vi oss for å ikke få flere katter, men heller satse på en liten hunderase igjen. Barna var blitt store og vi likte og reise, og det er ikke alltid så lett å ha katter med seg som hund. Savnet etter en liten hund var nok også alltid tilstede etter at jeg ikke hadde noen pudler lengre. I mange år vurderte jeg om jeg skulle skaffe meg en ny puddel, men var samtidig blitt opptatt av en annen liten rase, nemlig pomeranian. En frisk liten hund med masse pels, men samtidig ikke så mye pelsstell som på en puddel. I 2005 fikk vi vår første pomeranian, en herlig liten tispevalp som het Pom-Classic Queen of Hearts, (Mia), fra Eva og Stephen, Pom-Classic kennel. Helge som i utgangspunktet ikke var interessert i annet en schäferhunder er nå helt frelst for denne lille sjarmerende rasen. I ungdomsårene var jeg aktiv i Bergens Selskaps og Brukshundeklubb, og  ble ganske tidlig interessert i hundenes mentale egenskaper og  var deltager på alle kurs som var tilgjengelig på denne tiden, og var også instruktør på klubbens dressurkurs.  Min instruktørutdannelse har  jeg gjennomført hos Jerverud, Felt, Gimre og Nordenstam, og jeg arbeidet  som instruktør ved  Nordenstams hundeskole på 80 tallet. Deltok og vant også mye i lydighets konkurranser på 80 og 90 tallet, og har vært  klubbmester og vestlandsmester i lydighet.    Etter at jeg fikk min første schäferhund, kan jeg vel si at dette var rasen for meg, og har stort sett vært opptatt av rasen og raseklubben siden denne tid. Har hatt flere verv i klubben, vært i bruks/utstillingskomiteen, rekrutteringsgruppen, vært avlskontakt, og satt som leder i avdeling Bergen. Er interessert i det meste angående aktivitet med hund, særlig lydighet og utstilling, men også det internasjonale bruksprogrammet RIK, som består av en spordel (A), en lydighetsdel (B) og en forsvarsdel (C). Har gjennomgått Rik grunnkurs og figurantkurs modul 1 og 2. Vi har selv gått opp til kåringsprøver med flesteparten av våre schäferhunder.   Grunnet min interesse for hundens egenskaper og adferd har jeg utdannet meg som figurant og testleder gjennom NKK, og jobbet som dette på klubbens tester i en årrekke. Er nå også  utdannet dommer for karaktertest og mentalhundbeskrivning (MH). BILDER FRA MENTALTESTING Mentaltesting av hund anbefales uansett rase eller størrelse. Min utdannelse var innen handel og kontor, og jeg har arbeidet på kontor og har vært daglig leder i en handelsbedrift. Jeg begynte å arbeide på Sotra Dyreklinikk i 1987, etter en ryggoperasjon, mens jeg tok omskolering/videreutdannelse som legesekretær. På denne tiden var planene godt i gang om å starte Stend Dyreklinikk, og utdannelsen ville komme godt med som veterinærassistent, da det på dette tidspunktet ikke var noen form for dyrepleierutdannelse i Norge. Jeg arbeidet i mange år på Stend Dyreklinikk, og dette var noen flotte arbeidsår med opparbeidelse av klinikken i samarbeid med fantastiske medarbeidere. Jeg var også så heldig å få være med  på oppstarten av dyrepleierforeningen, og være med på arbeidet  med at veterinærassistentene skulle få utdannelse og verdige arbeidsforhold og lønn.  Jeg har også  en rekke kurs og videreutdanning gjennom dyrepleierforeningen, har også kurs innen HMS og vært verneombud.   Etter at Myrbø Dyreklinikk startet opp fikk jeg tilbud om stilling med bedre lønn og  arbeidsforhold, noe jeg ikke kunne si nei til. Etter et par år sviktet ryggen igjen, det ble ny operasjon,  og har siden ikke vært i jobb, noe som jeg savner daglig. Det er stort sett nok for meg med gjøremål i hjemmet og turer og trening for meg og  firbeinte.   Min erfaring og  kunnskap om hundens atferd og mentale egenskaper har nok vært nyttig for medarbeidere og hundeeiere. På klinikkene jeg har jobbet fikk man tidligere råd og veiledning, ofte uten at det kostet noe ekstra. I dag opprettes det adferdsklinikker, og man blir videresendt til "adferdsterapeuter" med dyr timepris, som enten klinikkene har ansatt eller man blir henvist til. Størst interesse har jeg hatt for "såkalte problemhunder", og hvilken betydning arv, miljø og innlæringsmetoder har for at hundene utvikler en adferd som ikke er ønsket av hundeeierne. Mental ubalanse viser seg ofte hos hunder, grunnet manglende forståelse og kunnskap om adferd, behov og rase, misforstått opplæring, feil håndtering og dårlig kommunikasjon mellom hund og eier. Alle hunder er forskjellig, og hvert individ, uansett rase, har sin  egen personlighet med sine medfødte og tillærte egenskaper. I dagens samfunn med en mengde av metoder og forståsegpåere er det stor økning i problemadferd hos hunder. Jeg har vært deltager på en rekke kurs og seminarer opp igjennom årene, men er ikke blitt frelst på metoder. Det er som med oppdragelse av barn, noen blir gode samfunnsborgere og fungerer godt kun med ros og belønning, mens andre trenger lederskap, styring og kontroll for at de ikke skal havne på skråplanet.  Jeg har skaffet meg masse erfaring og kunnskap om hund opp gjennom årene,  både som hundeeier, oppdretter, gjennom min jobb som instruktør og dyrepleier, men er på ingen måte utlært!  Vi må lære og vi må ha respekt for hvert enkelt individs behov, man observerer og lærer noe nytt hele tiden, og det håper jeg at jeg vil fortsette med i mange år ennå.  Hilsen Karen   Mischa, Karen og Drudie. Karen og Rikke